Progresjon, med henvisning til dette, kan du tenke på progresjonen for å oppnå profesjonelle sertifikater, som CET-4 og CET-6. I motoren har motoren også stadier. Serien her refererer ikke til motorens høyde, men til motorens synkrone hastighet. La oss ta nivå 4-motor som et eksempel for å se den spesifikke betydningen av motorserie.
Nivå 4-motor refererer til 1-minutts synkronhastighet for motoren = {strømforsyningsfrekvens (50 Hz) × 60 sekunder} ÷ (motortrinn ÷ 2) = 3000 ÷ 2 = 1500 omdreininger. På fabrikken hører vi ofte at motoren har flere trinn. For å forstå dette må vi først kjenne til polbegrepet: pol refererer til den magnetiske polen som dannes av generatorrotoren etter at eksitasjonsstrømmen er påført rotorspolen. Kort sagt betyr det at hver omdreining av rotoren kan indusere flere strømsykluser i én omdreining av statorspolen. Det er nødvendig å generere et 50 Hz-potensial hvis antallet poler er forskjellig. Ulike hastigheter kreves. 50 Hz, 60 sekunder og minutter (dvs. 3000) delt på antall poler er antall omdreininger motoren får per minutt. Det samme gjelder for motoren, som bare er en invers prosess av generatoren.
Antall poler gjenspeiler motorens synkrone hastighet. 2-pols synkronhastighet er 3000rmin, 4-pols synkronhastighet er 1500rmin, 6-pols synkronhastighet er 1000rmin, og 8-pols synkronhastighet er 750rmin. Det kan forstås at 2-polen er basistallet (3000), 4 poler kan bare deles inn i 2, 6 poler kan deles inn i 3, og 8 poler kan deles inn i 4. I stedet for 2 poler bør 3000 brukes for å fjerne 2. Jo flere poler motoren har, desto lavere motorhastighet, men desto større dreiemoment. Når du velger motor, bør du vurdere startmomentet som kreves av lasten. For eksempel er dreiemomentet som kreves for start med last større enn for start uten last. Hvis det er start med høy effekt og tung last, bør også nedstart (eller stjernetrekantstart) vurderes; Når det gjelder hastighetstilpasning med lasten etter å ha bestemt antall poler på motoren, kan det vurderes å kjøre med remskive med forskjellig diameter eller med variabel hastighet (girkasse). Hvis lastens effektkrav ikke kan oppfylles etter å ha bestemt antall poler på motoren via rem- eller giroverføring, må motorens brukseffekt tas i betraktning.
En trefase vekselstrømsmotor består hovedsakelig av en stator og en rotor. Når en trefase vekselstrømsmotor er koblet til statoren, genereres et roterende magnetfelt. Magnetfeltet har alltid to poler (kan også sies å opptre parvis), nemlig N-polen (nordpolen) og S-polen (sydpolen), også kjent som en motpol. Når viklingsmodusen til vekselstrømsmotorens statorvikling er forskjellig, er antallet magnetiske poler i det roterende magnetfeltet forskjellig. Antallet magnetiske poler påvirker direkte motorhastigheten, og forholdet mellom dem er: synkron hastighet = 60 × frekvensnivålogaritmen. Hvis motorens synkrone hastighet er 1500 o/min, kan det beregnes at pollogaritmen er 2, det vil si en 4-pols motor i henhold til formelen ovenfor. Synkron hastighet og pollogaritme er motorens grunnleggende parametere, som finnes på motorens merkeplate. Fordi pollogaritmen kan påvirke motorens hastighet, kan motorens hastighet endres ved å endre motorens pollogaritme.
For væskebelastninger som vifter og pumper har denne typen last en fremtredende egenskap. Som ordtaket sier, kalles det motstand mot mutasjon, som betyr at denne typen last har stor motstand mot mutasjon i den nåværende situasjonen. Selv om dreiemomentet som kreves for å fremme endringen av denne typen last ikke er høyt, trenger det mye energi for å endre den nåværende situasjonen raskt. Det er litt som å koke vann. En liten ild kan også koke, og det bør den. Den vil koke snart, og brannen som kan være nødvendig vil være veldig stor.
Dette er de spesifikke beskrivelsene av motorserier. For en gitt frekvens og startstrøm er det ingen uunngåelig sammenheng mellom dem. Startstrømmen avhenger faktisk av innstillingen av start-VF-kurven og lengden på akselerasjonstiden. For væskebelastning kan bruk av flere effektkurver gjøre utstyret mer energibesparende og oppnå flere økonomiske fordeler.
Publisert: 08. november 2021
