Bekymringer rundt klimaendringer har ført til et fornyet fokus på økt vannkraftproduksjon som en potensiell erstatning for elektrisitet fra fossilt brensel. Vannkraft står for tiden for omtrent 6 % av elektrisiteten som produseres i USA, og produksjon av elektrisitet fra vannkraft produserer i hovedsak ingen karbonutslipp. Men siden de fleste av de større, mer tradisjonelle vannkraftressursene allerede er utviklet, kan det nå finnes en ren energibegrunnelse for utvikling av små og lavtrykks vannkraftressurser.
Kraftproduksjon fra elver og bekker er ikke ukontroversiell, og evnen til å produsere energi fra disse kildene må balanseres mot miljøhensyn og andre hensyn av offentlig interesse. Denne balansen kan hjelpes gjennom forskning på ny teknologi og fremtidsrettet regelverk som oppmuntrer til utvikling av disse ressursene på kostnadseffektive og miljøvennlige måter, og som anerkjenner at slike anlegg, når de først er bygget, kan vare i minst 50 år.
En mulighetsstudie utført av Idaho National Laboratory i 2006 presenterte en vurdering av potensialet for utvikling av små og lavhøydekraftressurser for vannkraftproduksjon i USA. Omtrent 5400 av 100 000 steder ble vurdert å ha potensial for små vannkraftprosjekter (dvs. å levere mellom 1 og 30 megawatt årlig gjennomsnittlig kraft). Det amerikanske energidepartementet anslo at disse prosjektene (hvis de ble utviklet) ville resultere i en økning på mer enn 50 % i total vannkraftproduksjon. Lavhøydekraft refererer vanligvis til steder med en høydeforskjell på mindre enn fem meter (omtrent 16 fot).
Elvekraftverk er vanligvis avhengige av den naturlige strømmen i elver og bekker, og kan utnytte mindre vannmengder uten behov for å bygge store reservoarer. Infrastruktur designet for å flytte vann i rør som kanaler, vanningsgrøfter, akvedukter og rørledninger kan også utnyttes til å produsere elektrisitet. Trykkreduksjonsventiler som brukes i vannforsyningssystemer og industri for å redusere oppbygging av væsketrykk i en ventil eller for å redusere trykket til et nivå som er passende for bruk av vannsystemkunder, gir ytterligere muligheter for kraftproduksjon.
Flere lovforslag som for tiden er under behandling i Kongressen for å redusere klimaendringer og forbedre ren energi, søker å etablere en føderal standard for fornybar energi (eller elektrisitet) (RES). De fremste blant disse er HR 2454, American Clean Energy and Security Act fra 2009, og S. 1462, American Clean Energy Leadership Act fra 2009. I henhold til nåværende forslag vil RES kreve at detaljhandelsleverandører av strøm skal skaffe økende prosentandeler fornybar elektrisitet for strømmen de leverer til kundene. Selv om vannkraft generelt sett anses som en ren kilde til elektrisk kraft, er det bare hydrokinetiske teknologier (som er avhengige av vann i bevegelse) og begrensede bruksområder for vannkraft som vil kvalifisere for RES. Gitt den nåværende formuleringen i lovforslag som er under behandling, er det usannsynlig at de fleste nye lavvanns- og småvannkraftprosjekter i elver vil oppfylle kravene til "kvalifisert vannkraft" med mindre disse prosjektene installeres ved eksisterende demninger som ikke er vannkraft.
Gitt at prosjekter er mindre i forhold til kostnadene for utvikling av små og lavtrykksvannkraftverk, kan insentivsatser for elektrisitet produsert over tid øke gjennomførbarheten av et prosjekt basert på kraftsalg. Med ren energipolitikk som driver kan derfor statlige insentiver være nyttige. Videre utvikling av små og lavtrykksvannkraftverk i stor skala vil sannsynligvis bare komme som et resultat av en nasjonal politikk som har som mål å fremme mål om ren energi.
Publisert: 05.08.2021
