Vannkraft er en prosess der man omdanner naturlig vannenergi til elektrisk energi ved hjelp av tekniske tiltak. Det er den grunnleggende måten å utnytte vannenergi på. Nyttemodellen har fordelene med intet drivstofforbruk og ingen miljøforurensning, vannenergi kan kontinuerlig suppleres med nedbør, enkelt elektromekanisk utstyr og fleksibel og praktisk drift. Imidlertid er den generelle investeringen stor, byggeperioden lang, og noen ganger vil det oppstå oversvømmelsestap. Vannkraft kombineres ofte med flomkontroll, vanning og skipsfart for omfattende utnyttelse. (forfatter: Pang Mingli)
Det finnes tre typer vannkraft:
1. Konvensjonelt vannkraftverk
Det vil si demningsvannkraft, også kjent som reservoarvannkraft. Reservoaret dannes av vannet som er lagret i demningen, og dets maksimale utgangseffekt bestemmes av reservoarvolumet og forskjellen mellom vannutløpsposisjonen og vannoverflatens høyde. Denne høydeforskjellen kalles fallhøyde, også kjent som fallhøyde eller fallhøyde, og vannets potensielle energi er direkte proporsjonal med fallhøyden.
2. Elvedrifts vannkraftverk (ROR)
Det vil si at elvestrømningsvannkraft, også kjent som avrenningsvannkraft, er en form for vannkraft som bruker vannkraft, men som bare krever en liten mengde vann eller ikke trenger å lagre en stor mengde vann for kraftproduksjon. Elvestrømningsvannkraft trenger nesten ikke vannlagring i det hele tatt, eller trenger bare å bygge svært små vannlagringsanlegg. Når man bygger små vannlagringsanlegg, kalles denne typen vannlagringsanlegg et justeringsbasseng eller en forbuk. Fordi det ikke finnes store vannlagringsanlegg, er Sichuan-strømningskraftproduksjon svært følsom for sesongmessige endringer i vannvolumet til den nevnte vannkilden. Derfor defineres Sichuan-strømningskraftverk vanligvis som en intermitterende energikilde. Hvis en reguleringstank som kan regulere vannstrømmen når som helst bygges i Chuanliu kraftverk, kan den brukes som et toppbarberingskraftverk eller et grunnlastkraftverk.
3. Tidevannskraft
Tidevannskraftproduksjon er basert på stigende og fallende havvannnivå forårsaket av tidevann. Vanligvis bygges reservoarer for å generere elektrisitet, men det finnes også direkte bruk av tidevann til å generere elektrisitet. Det finnes ikke mange egnede steder for tidevannskraftproduksjon i verden. Det finnes åtte egnede steder i Storbritannia, og potensialet er anslått å være nok til å dekke 20 % av landets strømbehov.
Konvensjonelle vannkraftverk dominerer selvsagt de tre vannkraftproduksjonsmodusene. I tillegg bruker pumpekraftverk vanligvis overskuddskraften fra kraftsystemet (strøm i flomsesongen, ferie eller lavvann sent på natten) til å pumpe vann fra det nedre reservoaret til det øvre reservoaret for lagring. Ved maksimal systembelastning vil vannet i det øvre reservoaret bli tømt, og vannturbinen vil drive vannturbingeneratoren for å generere elektrisitet. Med de doble funksjonene for toppavskjæring og dalfylling er den den mest ideelle toppavskjæringsstrømforsyningen for kraftsystemet. I tillegg kan den også brukes som frekvensmodulering, fasemodulering, spenningsregulering og standby, noe som spiller en viktig rolle i å sikre sikker og høykvalitetsdrift av strømnettet og forbedre systemets økonomi.
Pumpekraftverk produserer ikke elektrisk energi i seg selv, men spiller en rolle i å koordinere motsetningen mellom kraftproduksjon og strømforsyning i strømnettet. Regulering av topplast spiller en viktig rolle ved kortsiktig topplast. Rask oppstart og endring av effekten kan sikre påliteligheten til strømforsyningen til strømnettet og forbedre strømforsyningskvaliteten til strømnettet. Nå tilskrives det ikke vannkraft, men kraftlagring.
For tiden er det 193 vannkraftverk i drift med en installert kapasitet på over 1000 MW i verden, og 21 er under bygging. Blant dem er 55 vannkraftverk med en installert kapasitet på over 1000 MW i drift i Kina, og 5 er under bygging, og er rangert som nummer én i verden.
Publisert: 07. mai 2022
