Verden i 2023 snubler fortsatt i møte med alvorlige prøvelser. Hyppig forekomst av ekstremvær, spredning av skogbranner i fjell og skoger, og voldsomme jordskjelv og flom ... Det haster å ta tak i klimaendringene; Russland-Ukraina-konflikten er ikke over, Palestina-Israel-konflikten har startet igjen, og den geopolitiske krisen har forårsaket svingninger i energimarkedet.
Midt i endringene har Kinas energiomstilling oppnådd bemerkelsesverdige resultater, og bidratt positivt til verdensøkonomien og global grønn utvikling.
Redaksjonen til China Energy Daily sorterte ut de ti viktigste internasjonale energinyhetene for 2023, analyserte situasjonen og observerte den generelle trenden.
Kina-USA-samarbeidet leder aktivt globale konkurrenter innen klimastyring
Kina og USAs samarbeid gir ny fart til globale klimahandlinger. 15. november møttes statslederne i Kina og USA for å utveksle synspunkter på viktige spørsmål knyttet til bilaterale forbindelser og verdensfred og utvikling. Samme dag utstedte de to landene en uttalelse i Sunshine Town om å styrke samarbeidet for å håndtere klimakrisen. En rekke praktiske tiltak formidler budskapet om et dyptgående samarbeid mellom de to sidene om klimaspørsmål, og gir også mer tillit til global klimastyring.
Fra 30. november til 13. desember ble den 28. partskonferansen i FNs rammekonvensjon om klimaendringer holdt i Dubai, De forente arabiske emirater. 198 parter nådde en milepælskonsensus om Parisavtalens første globale oversikt, finansiering av klimatap og -skader, og en rettferdig og likeverdig overgang. Kina og USA utvider samarbeidet og samler styrker i klimaspørsmål, noe som sender positive signaler til verden.
Geopolitisk krise fortsetter, utsiktene for energimarkedet uklare
Russland-Ukraina-konflikten fortsatte, den palestinsk-israelske konflikten ble gjenopptatt, og Rødehavskrisen truet. Siden begynnelsen av dette året har den geopolitiske situasjonen intensivert seg, og det globale energitilbudet og -etterspørselen har akselerert omstruktureringen. Hvordan man skal sikre energisikkerhet har blitt et spørsmål i tiden.
Verdensbanken påpeker at effekten av geopolitiske konflikter på råvarepriser har vært begrenset siden begynnelsen av dette året, noe som kan gjenspeile en forbedret evne i den globale økonomien til å absorbere oljeprissjokk. Når geopolitiske konflikter eskalerer, vil imidlertid utsiktene for råvarepriser raskt bli mørkere. Faktorer som geopolitiske konflikter, økonomisk resesjon, høy inflasjon og renter vil fortsette å påvirke global olje- og gassforsyning og -priser frem til 2024.
Stormaktsdiplomati fremhever oppgraderinger av sjarm- og energisamarbeid
I år har Kinas diplomati som et viktig land med kinesiske særtrekk blitt omfattende promotert, og det har vist frem sin sjarm og fremmet internasjonalt energisamarbeid med komplementære fordeler og gjensidige fordeler på flere dimensjoner og dype nivåer. I april signerte Kina og Frankrike flere nye samarbeidsavtaler om olje og gass, kjernekraft og «vind, sol og hydrogen». I mai ble det første China Asia-toppmøtet holdt, og Kina og sentralasiatiske land fortsatte å bygge et partnerskap for energitransformasjon med «olje og gass + ny energi». I august fortsatte Kina og Sør-Afrika å styrke samarbeidet på flere nøkkelområder som energiressurser og grønn utvikling. I oktober ble det tredje forumet for internasjonalt samarbeidstoppmøte, «Belt and Road», avholdt med suksess, og oppnådde 458 resultater. Samme måned ble det femte China Russia Energy Business Forum avholdt, og omtrent 20 avtaler ble signert.
Det er verdt å nevne at det i år er 10 år siden initiativet for å bygge «Belt and Road» i fellesskap ble tatt. Som et viktig tiltak for å fremme Kinas åpning og en praktisk plattform for å fremme byggingen av et fellesskap med en felles fremtid for menneskeheten, har resultatene av initiativet for å bygge «Belt and Road» i fellesskap de siste 10 årene blitt bredt anerkjent og har vidtrekkende implikasjoner. Energisamarbeidet under «Belt and Road»-initiativet har blitt dypere og oppnådd fruktbare resultater de siste 10 årene, noe som har vært til fordel for folket i landene og regionene som bygger i fellesskap, og som bidrar til å bygge en mer grønn og inkluderende energifremtid.
Det internasjonale samfunnet er dypt bekymret for Japans utslipp av atomforurenset vann i havet.
Fra og med 24. august vil forurenset vann fra Fukushima Daiichi kjernekraftverk i Japan bli sluppet ut i havet, med et anslått utslipp på omtrent 31 200 tonn kjernekraftavløpsvann innen 2023. Den japanske planen om å slippe ut kjernekraftforurenset vann i havet har pågått i 30 år eller enda lenger, og medfører betydelige risikoer og skjulte farer.
Japan har flyttet risikoen for forurensning fra atomulykken i Fukushima til nabolandene og det omkringliggende miljøet, noe som forårsaker sekundær skade på verden, noe som ikke bidrar til fredelig bruk av kjernekraft og ikke kan kontrollere spredningen av atomforurensning. Internasjonale intellektuelle har påpekt at Japan ikke bare bør ta bekymringene til sitt eget folk på alvor, men også møte de sterke bekymringene til det internasjonale samfunnet, spesielt nabolandene. Med en ansvarlig og konstruktiv holdning bør Japan kommunisere med interessenter og ta deres legitime krav om skadeidentifisering og kompensasjon på alvor.
Rask utbredelse av ren energi i Kina, som utnytter landets pionerkraft
Under temaet grønn og lavkarbon har ren energi fortsatt å utvikle seg betydelig i år. Ifølge data fra Det internasjonale energibyrået forventes den globale installerte kapasiteten for fornybar energi å øke med 107 gigawatt innen utgangen av året, med en total installert kapasitet på over 440 gigawatt, noe som markerer den største økningen i historien.
Samtidig forventes globale energiinvesteringer å være rundt 2,8 billioner amerikanske dollar i år, med investeringer i ren energiteknologi som overstiger 1,7 billioner amerikanske dollar, og overgår investeringer i fossilt brensel som olje.
Det er verdt å merke seg at Kina, som konsekvent har rangert først i verden når det gjelder installert kapasitet for vind- og solenergi i mange år, spiller en banebrytende og ledende rolle.
Frem til nå har Kinas vindturbiner blitt eksportert til 49 land og regioner, og vindturbinproduksjon står for mer enn 50 % av den globale markedsandelen. Blant de ti største globale vindturbinbedriftene er 6 fra Kina. Kinas solcelleindustri er mer fremtredende innen hovedledd som silisiumskiver, battericeller og moduler, og utgjør over 80 % av den globale markedsandelen, noe som effektivt gjenspeiler markedets anerkjennelse av kinesisk teknologi.
Bransjen spår at verdens energisystem vil gjennomgå betydelige endringer innen 2030, med fornybar energi som står for nesten 50 % av den globale elektrisitetsstrukturen. China Zhengyuanyuan står i forkant og leverer kontinuerlig grønn energi for global energitransformasjon.
Europas og Amerikas energiomstilling møter hindringer, og handelsbarrierer gir grunn til bekymring
Selv om den globale installerte kapasiteten til fornybar energi vokser raskt, hindres ofte utviklingen av ren energiindustri i europeiske og amerikanske land, og problemer med forsyningskjeden fortsetter å forstyrre europeiske og amerikanske land.
Høye kostnader og forstyrrelser i forsyningskjeden for utstyr har ført til tap for europeiske og amerikanske vindturbinprodusenter, noe som har resultert i langsom kapasitetsutvidelse og en rekke utviklere som trekker seg fra havvindkraftprosjekter i USA og Storbritannia.
Innen solenergi produserte 15 store europeiske produsenter totalt 1 gigawatt solcellemoduler i løpet av årets åtte første måneder, bare 11 % av samme periode i fjor.
Samtidig har EU-tjenestemenn offentlig uttalt seg om å iverksette antisubsidieetterforskning mot kinesiske vindkraftprodukter. Inflasjonsreduksjonsloven som er vedtatt av USA, begrenser ytterligere utenlandske solcelleprodukter fra å komme inn på det amerikanske markedet, noe som bremser investerings-, byggings- og netttilkoblingshastigheten for solkraftprosjekter i USA.
Å håndtere klimaendringer og oppnå energiomstilling kan ikke skilles fra globalt samarbeid. Europeiske og amerikanske land setter stadig opp handelsbarrierer, noe som faktisk er «skadelig for andre snarere enn for egeninteresse». Bare ved å opprettholde åpenhet i det globale markedet kan vi i fellesskap fremme reduksjonen av vind- og solenergikostnader og oppnå en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
Etterspørselen etter viktige mineraler øker, og forsyningssikkerheten er svært bekymret
Utviklingen av viktige mineralressurser oppstrøms er enestående. Den eksplosive veksten i bruken av ren energiteknologi har drevet en kraftig økning i etterspørselen etter viktige mineraler representert som litium, nikkel, kobolt og kobber. Investeringsskalaen oppstrøms for viktige mineraler har vokst raskt, og landene har akselerert utviklingshastigheten for lokale mineralressurser betydelig.
Hvis vi tar råmaterialer for litiumbatterier som et eksempel, økte den globale etterspørselen etter litium omtrent tre ganger fra 2017 til 2022, etterspørselen etter kobolt økte med 70 % og etterspørselen etter nikkel økte med 40 %. Den enorme etterspørselen nedstrøms har ansporet entusiasmen for leting oppstrøms, noe som har gjort saltsjøer, gruver, havbunn og til og med vulkanske kratere til en skattkiste av ressurser.
Det er verdt å merke seg at flere viktige mineralproduserende land rundt om i verden har valgt å stramme inn sin oppstrøms utviklingspolitikk. Chile lanserer sin «nasjonale litiumstrategi» og vil etablere et statseid mineralselskap; Mexicos forslag om å nasjonalisere litiumgruvedriftsressurser; Indonesia styrker sin statseide kontroll over nikkelmamtressurser. Chile, Argentina og Bolivia, som står for mer enn halvparten av verdens totale litiumressurser, er i økende grad involvert i utvekslinger, og «OPEC-litiumgruven» er i ferd med å dukke opp.
Viktige mineralressurser har blitt den «nye oljen» i energimarkedet, og sikkerheten i mineralforsyningen har også blitt nøkkelen til en jevn utvikling av ren energi. Det er avgjørende å styrke sikkerheten i forsyningen av viktige mineraler.
Noen blir forlatt, noen blir promotert, og kontroversen om atomvåpenbruk fortsetter
I april i år annonserte Tyskland nedstengningen av sine tre siste kjernekraftverk, og dermed gikk de offisielt inn i den «atomfrie æraen» og ble en milepæl i den globale kjernekraftindustrien. Hovedårsaken til at Tyskland har forlatt kjernekraft er bekymringer om kjernekraftsikkerhet, som også er den største utfordringen den globale kjernekraftindustrien står overfor for tiden. I begynnelsen av året ble også kjernekraftverket i Monticello, som hadde vært i drift i USA i over et halvt århundre, stengt på grunn av sikkerhetsproblemer.
De høye kostnadene ved nye byggeprosjekter er også en «veisperring» på veien mot kjernekraftutvikling. Den alvorlige kostnadsoverskridelsen for prosjektene for enhet 3 og 4 i Vogt öhler kjernekraftverk i USA er et typisk tilfelle.
Selv om det er mange utfordringer, gjør kjernekraftproduksjonens rene og lavkarbonegenskaper den fortsatt aktiv på verdens energiscene. I løpet av dette året annonserte Japan, som har opplevd alvorlige kjernekraftulykker, omstart av kjernekraftverk for å stabilisere strømforsyningen; Frankrike, som er sterkt avhengig av kjernekraft, annonserte at de vil gi over 100 millioner euro i finansiering til sin innenlandske kjernekraftindustri de neste 10 årene; Finland, India og til og med USA har alle uttalt at de vil utvikle kjernekraftindustrien kraftig.
Ren og lavkarbon kjernekraft har alltid blitt sett på som et viktig verktøy for å håndtere klimaendringer, og hvordan man kan utvikle kjernekraft med høy kvalitet har blitt et viktig spørsmål i den nåværende globale energitransformasjonen.
Fossiltiden med gjentatte superfusjoner og oppkjøp av olje og gass er ennå ikke over.
ExxonMobil, det største oljeselskapet i USA, Chevron, det nest største oljeselskapet, og Western Oil Company gjennomførte alle store fusjoner og oppkjøp i år, noe som bringer det totale antallet store fusjoner og oppkjøp i den nordamerikanske olje- og gassindustrien opp i 124,5 milliarder dollar. Bransjen forventer en ny bølge av fusjoner og oppkjøp i olje- og gassindustrien.
I oktober annonserte ExxonMobil et heleid oppkjøp av skiferprodusenten Vanguard Natural Resources for nesten 60 milliarder dollar, noe som markerte selskapets største oppkjøp siden 1999. Chevron annonserte samme måned at de ville investere 53 milliarder dollar i å kjøpe opp den amerikanske olje- og gassprodusenten Hess, som også er selskapets største oppkjøp i historien. I desember annonserte vestlige oljeselskaper oppkjøpet av et amerikansk skiferolje- og gasselskap for 12 milliarder dollar.
Store olje- og gassprodusenter utvider stadig sitt oppstrøms forretningslandskap, noe som utløser en ny bølge av integrasjon. Flere og flere energiselskaper vil intensivere konkurransen om de beste olje- og gassressursene for å sikre stabil forsyning de neste tiårene. Selv om det har vært en pågående diskusjon om hvorvidt toppen av oljeetterspørselen har kommet, kan man være sikker på at fossilalderen ennå ikke er over.
Det historiske vendepunktet for kulletterspørselen som når et nytt høydepunkt kan komme
I 2023 nådde den globale kulleterspørselen et nytt historisk høyt nivå, med et totalt volum på over 8,5 milliarder tonn.
Samlet sett har vektleggingen av ren energi fra land på politisk nivå bremset vekstraten i den globale kulletterspørselen, men kull er fortsatt «ballaststeinen» i mange lands energisystemer.
Fra et markedsforholdsperspektiv har kullmarkedet i hovedsak kommet ut av perioden med kraftige tilbudssvingninger forårsaket av epidemisituasjonen, konflikten mellom Russland og Ukraina og andre faktorer, og det gjennomsnittlige nivået på globale kullpriser har falt. Fra et tilbudsperspektiv er det mer sannsynlig at russisk kull kommer inn på markedet til en redusert pris på grunn av sanksjoner innført av europeiske og amerikanske land. Eksportvolumet fra kullproduserende land som Indonesia, Mosambik og Sør-Afrika har økt, med Indonesias kulleksportvolum som nærmer seg 500 millioner tonn, noe som setter en ny historisk rekord.
Det internasjonale energibyrået mener at den globale kulleterspørselen kan ha nådd et historisk vendepunkt på grunn av virkningen av karbonreduksjonsprosesser og -politikk i ulike land. Ettersom den installerte kapasiteten til fornybar energi overstiger vekstraten i etterspørselen etter elektrisitet, kan etterspørselen etter kullelektrisitet vise en nedadgående trend, og forbruket av kull som fossilt brensel forventes å oppleve en «strukturell» nedgang.
Publisert: 02.01.2024
