Mot bakgrunnen av et globalt press for bærekraftige energiløsninger har Usbekistan vist et enormt potensial innen fornybar energisektor, spesielt innen vannkraft, takket være sine rikelige vannressurser.
Usbekistans vannressurser er omfattende og omfatter isbreer, elver, innsjøer, reservoarer, grenseoverskridende elver og grunnvann. Ifølge nøyaktige beregninger fra lokale eksperter når det teoretiske vannkraftpotensialet i landets elver 88,5 milliarder kWh årlig, mens det teknisk gjennomførbare potensialet er 27,4 milliarder kWh per år, med en installerbar kapasitet på over 8 millioner kW. Blant disse skiller Pskem-elven i Tasjkent-provinsen seg ut som en «vannkraftskatt», med en teknisk gjennomførbar installert kapasitet på 1,324 millioner kW, som står for 45,3 % av Usbekistans tilgjengelige vannkraftressurser. I tillegg har elver som To'polondaryo, Chatqol og Sangardak også et betydelig potensial for vannkraftutvikling.
Usbekistans vannkraftutvikling har en lang historie. Så tidlig som 1. mai 1926 startet landets første vannkraftverk, Bo'zsuv GES – 1, driften med en installert kapasitet på 4000 kW. Det største vannkraftverket i landet, Chorvoq vannkraftverk, ble gradvis satt i drift mellom 1970 og 1972. Den installerte kapasiteten ble oppgradert fra 620 500 kW til 666 000 kW etter moderniseringen. Ved utgangen av 2023 nådde Usbekistans totale installerte vannkraftkapasitet 2,415 millioner kW, som utgjorde omtrent 30 % av den teknisk gjennomførbare kapasiteten. I 2022 var Usbekistans totale strømproduksjon 74,3 milliarder kWh, hvorav fornybar energi bidro med 6,94 milliarder kWh. Av dette genererte vannkraft 6,5 milliarder kWh, som utgjorde 8,75 % av den totale strømproduksjonen og dominerte fornybar energiproduksjon med en andel på 93,66 %. Men gitt landets teknisk gjennomførbare vannkraftpotensial på 27,4 milliarder kWh per år, har bare rundt 23 % blitt utnyttet, noe som indikerer store vekstmuligheter i sektoren.
I de senere årene har Usbekistan aktivt drevet med vannkraftutvikling og lansert en rekke prosjekter. I februar 2023 signerte Uzbekhydroenergo en intensjonsavtale (MOU) med Zhejiang Jinlun Electromechanical Industry for felles produksjon av småskala vannkraftutstyr. I juni samme år ble det inngått en avtale med China Southern Power Grid International om å utvikle tre vannkraftverk. I tillegg annonserte Usbekistan Hydrogenergo i juli 2023 en anbudskonkurranse for bygging av fem nye vannkraftverk med en total kapasitet på 46,6 MW, som forventes å generere 179 millioner kWh årlig til en kostnad på 106,9 millioner dollar. I juni 2023 lanserte Usbekistan og Tadsjikistan i fellesskap et prosjekt for å bygge to vannkraftverk ved Zeravshan-elven. Den første fasen involverer Yavan vannkraftverk på 140 MW, som krever en investering på 282 millioner dollar og forventes å generere 700–800 millioner kWh årlig. Et senere anlegg på 135 MW ved Fandarya-elven er planlagt, med en estimert investering på 270 millioner dollar og en årlig produksjonskapasitet på 500–600 millioner kWh. I juni 2024 avduket Usbekistan sin vannkraftutviklingsplan, med mål om en installert kapasitet på 6 GW innen 2030. Dette ambisiøse initiativet inkluderer både bygging av nye anlegg og moderniseringstiltak, i tråd med landets bredere strategi for fornybar energi for å øke grønn energis andel til 40 % av den totale kraftstrukturen innen 2030.
For å videreutvikle vannkraftsektoren har den usbekiske regjeringen implementert støttende retningslinjer og regulatoriske rammeverk. Vannkraftutviklingsplaner er juridisk formalisert og kontinuerlig forbedret som svar på teknologiske fremskritt og globale trender. For eksempel godkjente ministerkabinettet «Vannkraftutviklingsplanen 2016–2020» i november 2015, som skisserer byggingen av ni nye vannkraftverk. Etter hvert som «Usbekistan-2030»-strategien skrider frem, forventes det at regjeringen vil innføre ytterligere retningslinjer og lovgivning for å tiltrekke seg utenlandske investeringer i vannkraft og andre fornybare energisektorer. De fleste av Usbekistans vannkraftverk ble bygget under sovjettiden ved hjelp av sovjetiske standarder. Landet tar imidlertid i økende grad i bruk internasjonale standarder for å modernisere sektoren. Nylige presidentdekreter krever eksplisitt innføring av globale byggestandarder, noe som skaper nye samarbeidsmuligheter for internasjonale bedrifter, inkludert kinesiske firmaer, til å bidra med sin ekspertise og etablere sine teknologier i Usbekistan.
Fra et samarbeidsperspektiv har Kina og Usbekistan et betydelig potensial for samarbeid innen vannkraftsektoren. Med fremgangen i Belt and Road-initiativet har begge landene oppnådd bred enighet om energisamarbeid. Den vellykkede lanseringen av jernbaneprosjektet Kina-Kirgisistan-Usbekistan styrker ytterligere grunnlaget for vannkraftsamarbeid. Kinesiske bedrifter har omfattende erfaring innen vannkraftkonstruksjon, utstyrsproduksjon og teknologisk innovasjon, sammen med avansert teknologi og robust økonomisk kapasitet. Samtidig tilbyr Usbekistan rikelig med vannkraftressurser, et gunstig politisk miljø og stor markedsetterspørsel, noe som skaper ideelle forhold for partnerskap. De to nasjonene kan delta i et dypt samarbeid på tvers av ulike områder, inkludert bygging av vannkraftverk, utstyrsforsyning, teknologioverføring og opplæring av arbeidsstyrken, noe som fremmer gjensidig fordel og delt vekst.
Usbekistans vannkraftindustri står overfor en lovende fremtid fremover. Med implementeringen av viktige prosjekter vil den installerte kapasiteten fortsette å øke, og dermed dekke innenlandske energibehov, samtidig som den skaper muligheter for eksport av elektrisitet og genererer betydelige økonomiske fordeler. Videre vil utviklingen av vannkraftsektoren stimulere vekst på tvers av relaterte næringer, generere sysselsettingsmuligheter og drive regional økonomisk velstand. Som en ren og fornybar energikilde vil storskala vannkraftutvikling hjelpe Usbekistan med å redusere sin avhengighet av fossilt brensel, redusere karbonutslipp og bidra positivt til globale tiltak for å redusere klimaendringer.
Publiseringstidspunkt: 12. mars 2025
