De en gang svake vannstrømmene mellom sletter og elvedaler blir nå omgjort til ren elektrisitet gjennom rørformede turbiner.
Blant vannkraftutstyr viser rørformede turbiner, som bærebjelken for utvikling av lavtrykksvannkraftressurser, et stadig bredere anvendelsesperspektiv. Mitt land har enorme reserver av lavtrykksvannkraftressurser som er egnet for utvikling av rørformede turbiner. Ressurser med en fallhøyde på omtrent 10 meter er anslått å produsere over 20 gigawatt. Kombinert med over 21 gigawatt utnyttbar tidevannsenergi gir dette et stort marked for rørformede turbiner.
01 Tekniske fordeler: En effektiv løsning for lavtrykksvannkraft
Som en horisontalt anordnet enhet med vannstrøm parallelt med hovedaksen, viser rørformede turbiner overlegen ytelse under forhold med lavt trykkfall.
Sammenlignet med vertikale enheter tilbyr rørformede turbiner betydelig høyere energiomdanningseffektivitet. Denne typen turbin er horisontalt anordnet, med en relativt grunn utgravningsdybde, noe som resulterer i mindre totalt anleggsarbeid og betydelig reduserte investeringer i anlegg.
Videre er rørturbinen en dobbeltregulerende enhet. Kraftproduksjonen styres av ledevinger, som justerer vannstrømmen, og av propellblader, som justerer turbinens effektivitet, og dermed sikres drift innenfor det høyeste effektivitetsområdet.
I fallhøydeområdet 3–20 meter yter rørturbiner spesielt bra, og de utnytter effektivt ressurser med lav fallhøyde som tidligere var vanskelige å utnytte økonomisk. Spesielt rørturbiner har blitt det foretrukne valget for vannkraftutbygging under 25 meter.
02 Søknadsmuligheter: Fra elver til hav
Etter hvert som vannkraftressurser med middels og høy fallhøyde i økende grad blir uttømt, blir utviklingen av ressurser med lav fallhøyde stadig viktigere, og rørformede turbiner har et stort potensial i dette området.
Landet mitt er rikt på vannkraftressurser med lav fallhøyde, hovedsakelig lokalisert i økonomisk utviklede og tett befolkede sletter eller elvedaler. I disse områdene kan rørformede turbiner oppnå omfattende utnyttelsesfunksjoner som kraftproduksjon, flomkontroll og skipsfart, samtidig som de bidrar til å beskytte det økologiske miljøet og landressursene.
Det er verdt å merke seg at rørformede turbiner har brede bruksmuligheter innen tidevannskraftproduksjon. Rørformede pumpeturbiner som er egnet for tidevannskraftverk, er ikke bare nødvendige for å gi enveis kraftproduksjon og pumping, men noen ganger også for å gi toveis kraftproduksjon, pumping og utslipp.
Med fremdriften av målene om «dobbelt karbon» forventes den nye generasjonen rørformede turbiner, gjennom teknologiske innovasjoner som CFD-optimalisering og intelligent kontroll, å oppnå effektivitetsforbedringer på over 2 % og levetidsforlengelser på 30 %.
03 Teknologisk fremgang: Fra å ta igjen til å lede
Mitt land har gjort betydelige fremskritt innen rørturbinteknologi. For å håndtere viktige driftsproblemer som lav effektivitet, alvorlige erosjonsskader og store koblingsavvik, har kinesiske forskerteam, gjennom nesten 30 år med samarbeidende forskning mellom industri, akademia og forskning, utviklet designteorien for turbinstrømningskomponenter og etablert et omfattende erosjonsbekjempende teknologisystem for aksialstrømnings- og rørturbiner.
Spesifikke teknologiske gjennombrudd inkluderer: banebrytelsen innen en fullstendig tredimensjonal løpehjulsdesignmetode med rotasjonsinversjon, som oppnår integrert løpehjuls- og trekkrørsdesign; oppfinnelsen av en metode for å identifisere initiering av kavitasjon i turbiner; og utviklingen av et teknologisystem for anti-erosjon av propellturbiner.
Disse teknologiske bragdene har redusert overhalingssyklusen for løpeløpet for kraftverk med vannføring med høyt sedimentinnhold fra 2–3 år til omtrent 5 år, noe som har forbedret enhetenes økonomiske effektivitet betydelig.
Den høyeste effektiviteten til flere hydrauliske modeller av rørturbiner utviklet i mitt land har oversteget 94 %. Taocha-rørturbinmodellen oppnår en effektivitet på 94,25 %, den høyeste i verden, og fører til et skifte fra teknologiimport til teknologieksport.
Publisert: 26. september 2025
