Vannkraftproduksjon er en av de mest modne kraftproduksjonsmetodene, og den har kontinuerlig blitt innovert og utviklet i utviklingsprosessen av kraftsystemet. Den har gjort betydelige fremskritt når det gjelder frittstående skala, teknisk utstyrsnivå og kontrollteknologi. Som en stabil og pålitelig regulert kraftkilde av høy kvalitet inkluderer vannkraft vanligvis konvensjonelle vannkraftverk og pumpekraftverk. I tillegg til å tjene som en viktig leverandør av elektrisk kraft, har de også spilt en viktig rolle i toppavskjæring, frekvensmodulering, fasemodulering, dødstart og nødberedskap under hele driften av kraftsystemet. Med den raske utviklingen av nye energikilder som vindkraft og solcelleanlegg, økningen i topp-til-dal-forskjeller i kraftsystemer og reduksjonen i rotasjonsinerti forårsaket av økningen i kraftelektronisk utstyr og utstyr, står grunnleggende problemstillinger som kraftsystemplanlegging og -konstruksjon, sikker drift og økonomisk fordeling overfor enorme utfordringer, og er også viktige problemstillinger som må tas opp i fremtidig konstruksjon av nye kraftsystemer. I sammenheng med Kinas ressursrike utvikling vil vannkraft spille en viktigere rolle i den nye typen kraftsystem, og stå overfor betydelige behov og muligheter for innovativ utvikling, og er svært viktig for den økonomiske sikkerheten ved å bygge en ny type kraftsystem.
Analyse av dagens situasjon og innovativ utviklingssituasjon for vannkraftproduksjon
Innovativ utviklingssituasjon
Den globale transformasjonen av ren energi akselererer, og andelen ny energi som vindkraft og solcelledrevet kraftproduksjon øker raskt. Planlegging og bygging, sikker drift og økonomisk planlegging av tradisjonelle kraftsystemer står overfor nye utfordringer og problemer. Fra 2010 til 2021 opprettholdt den globale vindkraftinstallasjonen en rask vekst, med en gjennomsnittlig vekstrate på 15 %; Den gjennomsnittlige årlige vekstraten i Kina har nådd 25 %; Vekstraten for global solcelledrevet kraftproduksjon de siste 10 årene har nådd 31 %. Kraftsystemet med en høy andel ny energi står overfor store problemer som vanskeligheter med å balansere tilbud og etterspørsel, økte vanskeligheter med systemdriftskontroll og stabilitetsrisikoer forårsaket av redusert rotasjonsinerti, og en betydelig økning i topp etterspørsel etter barberingskapasitet, noe som resulterer i økte systemdriftskostnader. Det er presserende å i fellesskap fremme løsningen på disse problemene fra strømforsynings-, nett- og lastsiden. Vannkraftproduksjon er en viktig regulert kraftkilde med egenskaper som stor rotasjonsinerti, rask responshastighet og fleksibel driftsmodus. Den har naturlige fordeler med å løse disse nye utfordringene og problemene.
Elektrifiseringsnivået fortsetter å forbedres, og kravene til sikker og pålitelig strømforsyning fra økonomiske og sosiale operasjoner fortsetter å øke. I løpet av de siste 50 årene har nivået av global elektrifisering fortsatt å forbedres, og andelen elektrisk kraft i terminalenergiforbruket har gradvis økt. Terminalelektrisk energisubstitusjon representert av elektriske kjøretøy har akselerert. Det moderne økonomiske samfunnet er i økende grad avhengig av elektrisitet, og elektrisitet har blitt det grunnleggende produksjonsmiddelet for økonomisk og sosial drift. Sikker og pålitelig strømforsyning er en viktig garanti for moderne menneskers produksjon og liv. Store strømbrudd fører ikke bare til store økonomiske tap, men kan også føre til alvorlig sosialt kaos. Strømforsyningssikkerhet har blitt kjernen i energisikkerhet, til og med nasjonal sikkerhet. Den eksterne tjenesten til nye kraftsystemer krever kontinuerlig forbedring av påliteligheten til sikker strømforsyning, mens intern utvikling står overfor en kontinuerlig økning i risikofaktorer som utgjør en alvorlig trussel mot strømforsyningssikkerheten.
Nye teknologier fortsetter å dukke opp og tas i bruk i kraftsystemer, noe som forbedrer graden av intelligens og kompleksitet i kraftsystemer betydelig. Den utbredte bruken av kraftelektroniske enheter i ulike aspekter av kraftproduksjon, overføring og distribusjon har ført til betydelige endringer i lastegenskapene og systemegenskapene til kraftsystemet, noe som har ført til dyptgripende endringer i kraftsystemets driftsmekanisme. Informasjonskommunikasjon, kontroll og intelligensteknologier er mye brukt i alle aspekter av kraftsystemproduksjon og -styring. Graden av intelligens i kraftsystemer har blitt betydelig forbedret, og de kan tilpasse seg storskala online analyse og beslutningsstøtteanalyse. Distribuert kraftproduksjon er koblet til brukersiden av distribusjonsnettet i stor skala, og strømretningen i nettet har endret seg fra enveis til toveis eller til og med flerdireksjonell. Ulike typer intelligent elektrisk utstyr dukker opp i en endeløs strøm, intelligente målere er mye brukt, og antallet tilgangsterminaler for kraftsystemer øker eksponentielt. Informasjonssikkerhet har blitt en viktig risikokilde for kraftsystemet.
Reformen og utviklingen av elektrisk kraft går gradvis inn i en gunstig situasjon, og det politiske miljøet, som strømprisene, forbedres gradvis. Med den raske utviklingen av Kinas økonomi og samfunn har kraftindustrien opplevd et enormt sprang fra liten til stor, fra svak til sterk, og fra å følge til å lede. Når det gjelder system, fra myndigheter til bedrifter, fra én fabrikk til ett nettverk, til separasjon av fabrikker og nettverk, moderat konkurranse og gradvis overgang fra planlegging til marked har ført til en vei for kraftutvikling som er egnet for Kinas nasjonale forhold. Produksjons- og byggekapasiteten og nivået på Kinas kraftteknologi og -utstyr er blant verdens førsteklasses arrayer. Universell tjeneste og miljøindikatorer for kraftvirksomhet forbedres gradvis, og verdens største og mest teknologisk avanserte kraftsystem er bygget og drevet. Kinas kraftmarked har vært i jevn fremgang, med en klar vei for bygging av et enhetlig kraftmarked fra lokalt til regionalt til nasjonalt nivå, og har holdt seg til Kinas linje med å søke sannhet fra fakta. Politiske mekanismer som strømpriser har gradvis blitt rasjonalisert, og en strømprismekanisme som er egnet for utvikling av pumpekraftlagring har i utgangspunktet blitt etablert, noe som gir et politisk miljø for å realisere den økonomiske verdien av vannkraftinnovasjon og -utvikling.
Det har skjedd betydelige endringer i grensebetingelsene for vannkraftplanlegging, design og drift. Kjerneoppgaven ved tradisjonell vannkraftplanlegging og -design er å velge en teknisk gjennomførbar og økonomisk rimelig skala og driftsmodus for kraftverk. Vanligvis vurderes vannkraftprosjektplanleggingsspørsmål under forutsetning av det optimale målet om omfattende utnyttelse av vannressurser. Det er nødvendig å vurdere krav som flomkontroll, vanning, skipsfart og vannforsyning grundig, og gjennomføre omfattende sammenligninger av økonomiske, sosiale og miljømessige fordeler. I sammenheng med kontinuerlige teknologiske gjennombrudd og den kontinuerlige økningen i andelen vindkraft og solcelleanlegg, må kraftsystemet objektivt sett utnytte hydrauliske ressurser mer fullt ut, berike driftsmodusen til vannkraftverk og spille en større rolle i toppbarbering, frekvensmodulering og nivelleringsjustering. Mange mål som ikke var gjennomførbare tidligere når det gjelder teknologi, utstyr og konstruksjon, har blitt økonomisk og teknisk gjennomførbare. Den opprinnelige enveismodusen for vannlagring og utslippskraftproduksjon for vannkraftverk kan ikke lenger oppfylle kravene til nye kraftsystemer, og det er nødvendig å kombinere modusen for pumpekraftverk for å forbedre reguleringskapasiteten til vannkraftverk betydelig. Samtidig, i lys av begrensningene ved kortsiktige regulerte kraftkilder som pumpekraftverk når det gjelder å fremme forbruket av nye energikilder som vindkraft og solcelleanlegg, og vanskeligheten med å utføre oppgaven med sikker og rimelig strømforsyning, er det objektivt nødvendig å øke magasinkapasiteten for å forbedre reguleringssyklusen til konvensjonell vannkraft, for å fylle gapet i systemreguleringskapasitet som oppstår når kullkraft trekkes tilbake.
Innovative utviklingsbehov
Det er et presserende behov for å akselerere utviklingen av vannkraftressurser, øke andelen vannkraft i det nye kraftsystemet og spille en større rolle. I sammenheng med målet om «dobbelt karbon» vil den totale installerte kapasiteten for vindkraft og solcelleanlegg nå over 1,2 milliarder kilowatt innen 2030. Den forventes å nå 5 til 6 milliarder kilowatt i 2060. I fremtiden vil det være stor etterspørsel etter reguleringsressurser i nye kraftsystemer, og vannkraftproduksjon er den reguleringskraftkilden av høyeste kvalitet. Kinas vannkraftteknologi kan utvikle en installert kapasitet på 687 millioner kilowatt. Innen utgangen av 2021 er 391 millioner kilowatt utviklet, med en utviklingsrate på omtrent 57 %, langt lavere enn utviklingsraten på 90 % i noen utviklede land i Europa og USA. Med tanke på at utviklingssyklusen for vannkraftprosjekter er lang (vanligvis 5–10 år), mens utviklingssyklusen for vindkraft- og solcelleprosjekter er relativt kort (vanligvis 0,5–1 år, eller enda kortere) og utvikler seg raskt, er det presserende å akselerere utviklingsfremdriften for vannkraftprosjekter, fullføre dem så snart som mulig og spille sin rolle så snart som mulig.
Det er et presserende behov for å transformere utviklingsmåten for vannkraft for å møte de nye kravene til toppavskjæring i nye kraftsystemer. Under begrensningene i målet om «dual carbon» bestemmer den fremtidige kraftforsyningsstrukturen de enorme kravene til kraftsystemdrift for toppavskjæring, og dette er ikke et problem som planleggingsmiks og markedskrefter kan løse, men snarere et grunnleggende teknisk gjennomførbarhetsproblem. Økonomisk, sikker og stabil drift av kraftsystemet kan bare oppnås gjennom markedsveiledning, planlegging og driftskontroll på forutsetningen om at teknologi er gjennomførbar. For tradisjonelle vannkraftverk i drift er det et presserende behov for systematisk å optimalisere utnyttelsen av eksisterende lagringskapasitet og anlegg, øke transformasjonsinvesteringene på passende måte når det er nødvendig, og gjøre alt for å forbedre reguleringskapasiteten. For konvensjonelle vannkraftverk som nylig er planlagt og konstruert, er det presserende å vurdere de betydelige endringene i grenseforholdene som det nye kraftsystemet medfører, og planlegge og bygge fleksible og justerbare vannkraftverk med en kombinasjon av lange og korte tidsskalaer i henhold til lokale forhold. Når det gjelder pumpelagring, bør byggingen akselereres i den nåværende situasjonen der den kortsiktige reguleringskapasiteten er alvorlig utilstrekkelig. På lang sikt bør systemets behov for kortsiktige toppavskjæringskapasiteter vurderes, og utviklingsplanen bør formuleres vitenskapelig. For pumpekraftverk av vannoverføringstypen er det nødvendig å kombinere behovene til nasjonale vannressurser for tverrregional vannoverføring, både som et vannoverføringsprosjekt på tvers av nedbørfelt og som en omfattende utnyttelse av reguleringsressurser i kraftsystemet. Om nødvendig kan det også kombineres med den overordnede planleggingen og utformingen av avsaltingsprosjekter for sjøvann.
Det er et presserende behov for å fremme vannkraftproduksjon for å skape større økonomisk og sosial verdi, samtidig som den økonomiske og sikre driften av nye kraftsystemer sikres. Basert på utviklingsmålenes begrensninger for karbontopp og karbonnøytralitet i kraftsystemet, vil ny energi gradvis bli hovedkraften i kraftforsyningsstrukturen til fremtidens kraftsystem, og andelen kraftkilder med høyt karboninnhold, som kullkraft, vil gradvis reduseres. Ifølge data fra flere forskningsinstitusjoner vil Kinas installerte kapasitet for vindkraft og solcellekraftproduksjon utgjøre omtrent 70 % innen 2060, i et scenario med storskala uttrekking av kullkraft. Den totale installerte kapasiteten for vannkraft, med tanke på pumpelagring, er omtrent 800 millioner kilowatt, som utgjør omtrent 10 %. I fremtidens kraftstruktur er vannkraft en relativt pålitelig, fleksibel og justerbar kraftkilde, som er hjørnesteinen for å sikre sikker, stabil og økonomisk drift av nye kraftsystemer. Det er presserende å gå over fra dagens «kraftproduksjonsbasert, reguleringssupplert» utviklings- og driftsmodus til «reguleringsbasert, kraftproduksjonssupplert». Følgelig bør de økonomiske fordelene ved vannkraftforetak settes i spill i sammenheng med større verdi, og fordelene ved vannkraftforetak bør også øke inntektene fra å levere reguleringstjenester til systemet betydelig basert på de opprinnelige kraftproduksjonsinntektene.
Det er et presserende behov for å gjennomføre innovasjon innen standarder, retningslinjer og systemer for vannkraftteknologi for å sikre effektiv og bærekraftig utvikling av vannkraft. I fremtiden er det objektive kravet for nye kraftsystemer at den innovative utviklingen av vannkraft må akselereres, og at eksisterende relevante tekniske standarder, retningslinjer og systemer også må samsvare med den innovative utviklingen for å fremme effektiv utvikling av vannkraft. Når det gjelder standarder og spesifikasjoner, er det presserende å optimalisere standarder og spesifikasjoner for planlegging, design, drift og vedlikehold basert på pilotdemonstrasjon og verifisering i samsvar med de tekniske kravene til det nye kraftsystemet for konvensjonelle vannkraftverk, pumpekraftverk, hybridkraftverk og vannoverføringspumpekraftverk (inkludert pumpestasjoner), for å sikre en ordnet og effektiv utvikling av vannkraftinnovasjon. Når det gjelder retningslinjer og systemer, er det et presserende behov for å studere og formulere insentivpolitikk for å veilede, støtte og oppmuntre til innovativ utvikling av vannkraft. Samtidig er det et presserende behov for å lage institusjonelle utforminger, som markeds- og strømpriser, for å konvertere nye verdier av vannkraft til økonomiske fordeler, og oppmuntre bedrifter til aktivt å gjennomføre investeringer i innovativ teknologiutvikling, pilotdemonstrasjon og storskala utvikling.
Innovativ utviklingsvei og utsikter for vannkraft
Innovativ utvikling av vannkraft er et presserende behov for å bygge en ny type kraftsystem. Det er nødvendig å følge prinsippet om å tilpasse tiltak til lokale forhold og implementere omfattende retningslinjer. Ulike tekniske ordninger bør tas i bruk for ulike typer vannkraftprosjekter som er bygget og planlagt. Det er nødvendig å vurdere ikke bare de funksjonelle behovene for kraftproduksjon og toppbarbering, frekvensmodulering og utjevning, men også omfattende utnyttelse av vannressurser, justerbar effektbelastningskonstruksjon og andre aspekter. Til slutt bør den optimale ordningen bestemmes gjennom omfattende nyttevurdering. Ved å forbedre reguleringskapasiteten til konvensjonell vannkraft og bygge omfattende pumpekraftverk for vannoverføring mellom nedbørfelt (pumpestasjoner), er det betydelige økonomiske fordeler sammenlignet med nybygde pumpekraftverk. Samlet sett er det ingen uoverstigelige tekniske barrierer for innovativ utvikling av vannkraft, med stort utviklingsrom og enestående økonomiske og miljømessige fordeler. Det er verdt å legge stor vekt på og akselerere storskala utvikling basert på pilotpraksis.
«Kraftproduksjon + pumping»
Modusen «kraftproduksjon + pumping» refererer til bruk av hydrauliske strukturer som eksisterende vannkraftverk og demninger, samt kraftoverførings- og transformasjonsanlegg, for å velge passende steder nedstrøms vannkraftverkets vannutløp for å bygge en vannavledningsdemning for å danne et nedre reservoar, legge til pumpepumper, rørledninger og annet utstyr og anlegg, og bruke det opprinnelige reservoaret som øvre reservoar. Basert på det opprinnelige vannkraftverkets kraftproduksjonsfunksjon, øk pumpefunksjonen til kraftsystemet under lav belastning, og bruk fortsatt de opprinnelige hydrauliske turbingeneratorenhetene for kraftproduksjon. For å øke pumpe- og lagringskapasiteten til det opprinnelige vannkraftverket, og dermed forbedre reguleringskapasiteten til vannkraftverket (se figur 1). Det nedre reservoaret kan også bygges separat på et passende sted nedstrøms vannkraftverket. Når man konstruerer et nedre reservoar nedstrøms vannutløpet til et vannkraftverk, anbefales det å kontrollere vannstanden slik at det ikke påvirker kraftproduksjonseffektiviteten til det opprinnelige vannkraftverket. Med tanke på optimalisering av driftsmodus og funksjonskravene for å delta i nivellering, anbefales det at pumpen utstyres med en synkronmotor. Denne modusen er generelt anvendelig for funksjonell transformasjon av vannkraftverk i drift. Utstyret og fasilitetene er fleksible og enkle, med egenskaper som lave investeringer, kort byggeperiode og raske resultater.
«Kraftproduksjon + pumpet kraftproduksjon»
Hovedforskjellen mellom modusen «kraftproduksjon + pumpekraftproduksjon» og modusen «kraftproduksjon + pumpekraftproduksjon» er at det å endre pumpepumpen til en pumpelagringsenhet direkte øker pumpelagringsfunksjonen til det opprinnelige konvensjonelle vannkraftverket, og dermed forbedrer vannkraftverkets reguleringskapasitet. Innstillingsprinsippet for det nedre reservoaret er i samsvar med modusen «kraftproduksjon + pumpekraftproduksjon». Denne modellen kan også bruke det opprinnelige reservoaret som et nedre reservoar og bygge et øvre reservoar på et passende sted. For nye vannkraftverk kan det i tillegg til å installere visse konvensjonelle generatorsett, installeres pumpelagringsenheter med en viss kapasitet. Forutsatt at den maksimale effekten til et enkelt vannkraftverk er P1 og den økte pumpelagringseffekten er P2, vil kraftverkets driftsområde i forhold til kraftsystemet utvides fra (0, P1) til (- P2, P1+P2).
Resirkulering av kaskadekraftverk
Kaskadeutviklingsmodus er tatt i bruk for utvikling av mange elver i Kina, og en rekke vannkraftverk, som Jinsha-elven og Dadu-elven, er konstruert. For en ny eller eksisterende kaskade-vannkraftverkgruppe, i to tilstøtende vannkraftverk, fungerer reservoaret til det øvre kaskade-vannkraftverket som det øvre reservoaret og det nedre kaskade-vannkraftverket som det nedre reservoaret. I henhold til det faktiske terrenget kan passende vanninntak velges, og utvikling kan utføres ved å kombinere de to modusene "kraftproduksjon + pumping" og "kraftproduksjon + pumping av kraftproduksjon". Denne modusen er egnet for rekonstruksjon av kaskade-vannkraftverk, noe som kan forbedre reguleringskapasiteten og reguleringstidssyklusen til kaskade-vannkraftverk betydelig, med betydelige fordeler. Figur 2 viser utformingen av et vannkraftverk utviklet i en kaskade av en elv i Kina. Avstanden fra demningsstedet til det oppstrøms vannkraftverket til det nedstrøms vanninntaket er i utgangspunktet mindre enn 50 kilometer.
Lokal balansering
«Lokal balanseringsmodus» refererer til bygging av vindkraft- og solcelleanlegg i nærheten av vannkraftverk, og selvjustering og balansering av vannkraftverksdrift for å oppnå stabil kraftproduksjon i samsvar med planleggingskrav. Siden de viktigste vannkraftenhetene drives i henhold til kraftsystemets dispensering, kan denne modusen brukes på radialstrømskraftverk og noen små vannkraftverk som ikke er egnet for storskala transformasjon og vanligvis ikke er planlagt som konvensjonelle toppavskjærings- og frekvensmodulasjonsfunksjoner. Driftseffekten til vannkraftenheter kan styres fleksibelt, deres kortsiktige reguleringskapasitet kan utnyttes, og lokal balanse og stabil kraftproduksjon kan oppnås, samtidig som utnyttelsesgraden for eksisterende overføringslinjer forbedres.
Vann- og strømpereguleringskompleks
Modusen for «vannregulering og toppkraftreguleringskompleks» er basert på konstruksjonskonseptet for vannregulering av pumpekraftverk, kombinert med store vannbesparelsesprosjekter som storskala vannoverføring mellom nedbørfelt, for å bygge en gruppe reservoarer og avledningsanlegg, og for å bruke fallhøyden mellom reservoarene til å bygge en gruppe pumpestasjoner, konvensjonelle vannkraftverk og pumpekraftverk for å danne et kraftproduksjons- og lagringskompleks. I prosessen med å overføre vann fra høytliggende vannkilder til lavtliggende områder, kan «vannoverførings- og krafttoppbarberingskomplekset» utnytte fallhøyden fullt ut for å oppnå kraftproduksjonsfordeler, samtidig som det oppnås vannoverføring over lange avstander og reduserer vannoverføringskostnader. Samtidig kan «vann- og krafttoppbarberingskomplekset» tjene som en storskala distribuerbar last og kraftkilde for kraftsystemet, og tilby reguleringstjenester for systemet. I tillegg kan komplekset også kombineres med sjøvannsavsaltingprosjekter for å oppnå omfattende anvendelse av vannressursutvikling og regulering av kraftsystemet.
Sjøvannspumpelagring
Sjøvannspumpekraftverk kan velge et passende sted på kysten for å bygge et øvre reservoar, med havet som nedre reservoar. Med den stadig vanskeligere plasseringen av konvensjonelle pumpekraftverk, har sjøvannspumpekraftverk fått oppmerksomhet fra relevante nasjonale etater og har gjennomført ressursundersøkelser og fremtidsrettede tekniske forskningstester. Sjøvannspumpekraftverk kan også kombineres med omfattende utvikling av tidevannsenergi, bølgeenergi, havvindkraft, etc., for å bygge pumpekraftverk med stor lagringskapasitet og lange reguleringssykluser.
Med unntak av elvekraftverk og noen små vannkraftverk uten lagringskapasitet, kan de fleste vannkraftverk med en viss reservoarkapasitet studere og utføre transformasjon av pumpelagringsfunksjonen. I det nybygde vannkraftverket kan en viss kapasitet av pumpelagringsenheter designes og arrangeres som en helhet. Det er foreløpig anslått at bruk av nye utviklingsmetoder raskt kan øke omfanget av høykvalitets toppbarberingskapasitet med minst 100 millioner kilowatt. Bruk av "vannregulerings- og krafttoppbarberingskompleks" og sjøvanns pumpelagringskraft kan også gi ekstremt betydelig høykvalitets toppbarberingskapasitet, noe som er av stor betydning for bygging og sikker og stabil drift av nye kraftsystemer, med betydelige økonomiske og sosiale fordeler.
Forslag til innovasjon og utvikling av vannkraft
Først, organiser overordnet design av vannkraftinnovasjon og -utvikling så snart som mulig, og utsted veiledning for å støtte utviklingen av vannkraftinnovasjon og -utvikling basert på dette arbeidet. Gjennomfør forskning rundt viktige problemstillinger som veiledende ideologi, utviklingsposisjonering, grunnleggende prinsipper, planleggingsprioriteringer og utforming av innovativ vannkraftutvikling, og på dette grunnlag utarbeid utviklingsplaner, avklar utviklingsstadier og forventninger, og veiled markedsaktører til å gjennomføre prosjektutvikling på en ordnet måte.
Det andre er å organisere og gjennomføre tekniske og økonomiske gjennomførbarhetsanalyser og demonstrasjonsprosjekter. I kombinasjon med bygging av nye kraftsystemer, organisere og gjennomføre ressursundersøkelser av vannkraftverk og tekniske og økonomiske analyser av prosjekter, foreslå ingeniørplaner for konstruksjon, velge typiske ingeniørprosjekter for å gjennomføre ingeniørdemonstrasjoner og samle erfaring for storskala utvikling.
For det tredje, støtte forskning og demonstrasjon av nøkkelteknologier. Ved å sette opp nasjonale vitenskaps- og teknologiprosjekter og andre midler, vil vi støtte grunnleggende og universelle tekniske gjennombrudd, utvikling av viktig utstyr og demonstrasjonsapplikasjoner innen vannkraftinnovasjon og -utvikling, inkludert, men ikke begrenset til, bladmaterialer for sjøvannspumping og lagringspumpeturbiner, og kartlegging og design av storskala regionale vannoverførings- og krafttopper.
For det fjerde, utform finans- og skattepolitikk, prosjektgodkjenning og prispolitikk for elektrisitet for å fremme innovativ utvikling av vannkraft. Med fokus på alle aspekter av den innovative utviklingen av vannkraftproduksjon, bør retningslinjer som økonomiske renterabatter, investeringssubsidier og skatteinsentiver formuleres i samsvar med lokale forhold i de tidlige stadiene av prosjektutviklingen, inkludert grønn økonomisk støtte, for å redusere prosjektets økonomiske kostnader. For renoveringsprosjekter for pumpekraftverk som ikke vesentlig endrer elvenes hydrologiske egenskaper, bør det implementeres forenklede godkjenningsprosedyrer for å redusere den administrative godkjenningssyklusen. Rasjonalisere mekanismen for kapasitetsprising av elektrisitet for pumpekraftverk og mekanismen for elektrisitetsprising for pumpekraftproduksjon for å sikre rimelig avkastning.
Publisert: 22. mars 2023
